Output er bare så raskt som input
Måten vi interagerer med datamaskiner på har ikke endret seg mye siden 80-årene. Vi bruker fortsatt tastatur og mus, og er begrenset til skjermenes areal. Dette er en stor flaskehals i måten vi bruker datamaskiner på. Det er som å ha en Ferrari, men bare kunne kjøre den i første gir.
Å gjøre et Google-søk på hvordan man lager french toast tar rundt 0,29 sekunder, men det tar selvsagt mye lengre tid å gi Google inputen for å gjennomføre søket. Her har vi et stort potensial for å forbedre måten vi interagerer med datamaskiner på.
Musen i rommet
Datamusen er et flott presisjonsverktøy. Den fungerer spesielt godt for å klikke rundt i tekstdokumenter, regneark, og for å dra tidslinjer i videoredigeringsprogrammer. Den er imidlertid ikke det beste verktøyet for generell interaksjon. For ikke å snakke om styreplaten.
Vi ser på disse verktøyene som naturlige og intuitive fordi vi har brukt dem så lenge, men det er de ikke. Jeg husker fortsatt første gang jeg prøvde min far sin laptop. Å navigere med styreplaten fra skrivebordet til 3D Pinball for Windows – Space Cadet var bare skikkelig vanskelig.
Å dra musepekeren over større og større skjermen, og til og med mellom flere skjermer er ikke optimalt. Musepekeren burde være et presisjonsverktøy, ikke et generelt verktøy for all navigasjon. På samme måte som stylus til nettbrett.
Vinduhåndtering er en tidstyv
Tiden vi bruker på å håndtere vinduer er vanvittig. Vi må stadig flytte dem rundt, endre størrelse på dem og bytte mellom dem.
Vi bør kunne fokusere på oppgaven vi arbeider med, ikke på håndtering av vinduer. Oppgavene vi jobber med krever ofte at vi ser på data fra flere kilder – enten faner i samme program eller flere applikasjoner.
Dagens løsninger inkluderer bruk av flere skjermer eller vindushåndteringsverktøy som Magnet, Spectacle, Moom, Rectangle eller Mosaic. Windows gjør vinduhåndtering bedre, og Apple har den siste tiden introdusert flere innebygde verktøy for å gjøre livet enklere, men de løser ikke det grunnleggende problemet.
Det finnes en grunn til at det finnes så mange slike apper: Problemet er at vindushåndtering på en skjerm med fast størrelse alltid vil være en suboptimal måte å jobbe på. Vindushåndterere er et plaster på et system som er fundamentalt feil.
Flere skjermer fungerer noe bedre, men de er dyre, tar opp mye plass på skrivebordet, er ikke portable, og har fortsatt begrensningene knyttet til faste skjermstørrelser.
Å bruke tastaturet til søk og navigering
Tastaturet er utmerket til å skrive lengre tekster, til tross for at QWERTY-layouten er langt fra optimal. Jeg kan ikke se for meg å skrive og redigere denne artikkelen uten et tastatur.
Mange er også veldig entusiastiske når det gjelder tastaturer. Som konsulent ser jeg mange kostbare og avanserte tastaturer hos forskjellige kunder. Mange utviklere legger også tilsynelatende mye stolthet i å bruke tastaturet til nesten alt. Det arrangeres til og med tastaturtreff.
Oss vanlige dødlige har litt mer balansert bruk av mus og tastatur, og det å flytte hendene mellom musen og tastaturet, og tilbake igjen, er en større tidstyv enn man gjerne tenker over. Som oftest gjøres dette kun for å skrive inn noen få tegn eller trykke på én enkelt tast.
For å lage dokumenter og skrive lengre tekster er tastaturet ganske genialt. For generell navigering og raske søk tror jeg at vi kan finne bedre løsninger.
Fremtiden for menneske-maskin-interaksjon
Hvordan vi samhandler med datamaskiner i dag er en stor flaskehals for både hastighet og brukeropplevelse som moderne teknologi kan tilby. Moore’s lov har holdt seg sann i flere tiår, men menneske-maskin-interaksjon har ikke holdt tritt – kanskje inntil nå.
Apple Vision Pro har ikke tatt verden med storm. At massene skulle adoptere et produkt som koster mer enn 40 000 kr var det samtidig ingen, inkludert Apple, som forventet. Det ryktes at en ny versjon vil lanseres i 2025, og etterhvert vil vi nok også se billigere iterasjoner av produktet i form av eksempelvis en Apple Vision Air.
Foreløpig er vi på første iterasjon av et produkt som folk har problemer med å se nytteverdien av. Likevel tror jeg Apple Vision Pro har potensialet til å endelig bringe menneske-maskin-interaksjon inn i det 21. århundre.
Det betyr ikke at alle vil være villige til å betale Apples premiumpris, men et slikt initiativ fra verdens mest verdifulle selskap vil uten tvil etterhvert skape ringvirkninger i bransjen.
Google, Samsung og Qualcomm har gått sammen for å konkurrere med Apple Vision Pro.
Microsoft og Meta er allerede tungt investert i dette området med sine Hololens- og Meta Quest-produkter, og de vil følge Apples forskning og utvikling nøye.
Apple Vision Pro har potensialet til å endelig bringe menneske-maskin-interaksjon inn i det 21. århundre.
Så langt har VR vært mest brukt til gaming, men potensialet for å forbedre hvordan vi interagerer med maskiner er enormt. Å frigjøre oss fra begrensningene med faste skjermer og mus kan drastisk forbedre hvordan vi samhandler med datamaskiner på.
Mer enn noen av de andre mulighetene AR og VR bringer til bordet, er det forbedringene innen generell interaksjon som begeistrer meg mest.